Det henger et bilde
det henger litt skjevt
og minner meg om et liv
som gikk litt på skakke
vaiet i stormen slik
som et skjørt lite siv
Men sterkest av alle
er nettopp små siv
og bilder kan rettes opp
Og igjen er motivet
flott og I vater og blomster
får alltid ny knopp
Det dukker opp tider i livet hvor man får behov for å glemme sin egentlige blogg,
gjemme seg i litt anonymitet og pludre ut i bloggverden uten at de to som kommer til å lese dette vet hvem man er.
(Ok, tre lesere da :-p )
Ja, jeg er en blogger.
Og nå er jeg en anonym blogger.
Omstendighetene er som de er og kan ikke endres.
Kanskje det drypper en tanke eller to om hvorfor.
Men behovet er ikke annet enn en kanal å plystre i, så får det være opp til deg om du liker plystring.
For å gjøre denne bloggposten til den ultimate klisje så slenger jeg inn en youtube-snutt som, etter min mening, absolutt er verdt din oppmerksomhet i 00:07:30 (sånn ca)
Himmelske gitartoner i de siste minuttene der, altså
Med hilsen
- Han som har tenkt å gjøre noe med utseendet på bloggen.
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
